Bamsemumsen angriper!

Det er noe fascinerende med bølger. Det begynner med en krusning, som deretter vokser seg stadig større og høyere helt til de møter land og ikke lenger klarer å bære sin egen vekt. Da bryter de sammen i en kaskade av hvitt skum som knuser inn over fjæresteinene.

Det finnes mange slags bølger. Surfebølger, ransbølger, flyktningebølger, musikk- og motebølger. Denne helga har jeg vært en en sukkerbølge. Som så mange andre bølger begynte min sukkerbølge relativt umerkelig. En liten krusning på overflaten. Et svakt sug etter ’noe søtt’ som bygde seg opp i løpet av en søvnig fredag formiddag. Ved lunsjtid hadde den begynt å vise sitt sitt stygge hode idet tanken var i ferd med å bli et hypnotisk sus i mitt hode; -sjokolade, jeg vil ha sjokolaaade, jeeeg vil haaa sjokolaaaade...

Det kunne ha endt der, med en Smil til kaffen, inntatt med den ytterste nytelse og visshet om at en sjokolade i ny og ne gagner den mentale helsen mer enn det skader vektreduksjonen. Sånn skulle det ikke gå. Ved middagstid hadde bølgen nådd en størrelse hvor den begynte å propellere seg selv framover. Og for en gangs skyld var det ikke bare Munnen som styrte showet. Hjernen skal ha sin del av skylda!

Tilgi meg fader, for jeg har syndet, -dette er min tilståelse fra helga:
En rull Smil (det er helt ok med en sjokolade i ny og ne, og man skal jo ikke være helt rigid heller...)

• En halv stor pose Bamsemums (heisann, sånne som dere har jeg ikke sett på en stund!)
• En halv stor pose Smash (inneholder mais. Nesten grønnsak!)
• En mellomstor pose smågodt (balanse er viktig. Sjokolade= karbohydrater og fett. Skumgummikrokodiller er nesten kjøtt= protein. Karameller er nesten melk= viktige næringsstoffer. Praktisk talt et fullverdig måltid!)
• En KvikkLunsj (ja, nettopp, en kvikk lunsj...)
• Tortillas med guacamole, rømme og ost (etter all den sjokoladen merker sikkert ikke kroppen kalorier som kommer i måltidsform!)
• Fire pannekakelapper á la Toro, selvsagt med blåbærsyltetøy (det er jo lørdag...)
• En og en halv plate vafler (bakt med sammalt mel og youghurt, -en slik raritet må jo selvsagt utprøves grundig og man har da ikke forskerutdanning for ingenting! Smakte det virkelig godt av den første? Hmmm, jeg er sannelig ikke sikker, la meg smake en til. Ikke sikker denne gangen heller, må ha representativt utvalg...)
  
  Merkelig hvordan visse typer argumentasjon virker så logisk på ett tidspunkt men så mye mindre logisk på et annet tidspunkt. Spasielt når det andre tidspunktet er idet man står på vekta og den viser to hundre gram opp... I bølgens vake foregår oppryddingen. Hånden sier den fulgte ordre fra hjernen. Hjernen påberoper seg midlertidig galskap, og munnen synes fortsatt den kjenner den fyldige smaken av blåbærsyltetøy og nøttenougat...