Min Store Styrkeprøve: Sjokolademusene angriper!

For de som ikke vet det så har det skjedd oppsiktsvekkende ting på Dovre i den siste uka. Noen kilometer etter Magalaupet hadde en liten armé av sjokolademus tatt oppstilling midt i veien, med det for øyet å velte sykkelen min der jeg intetanende kom syklende. Da jeg kom rundt svingen gikk et signal som et gjallarhorn mellom fjellene, og før Dovregubben fikk krøpet ut av hallen sin for å se hva som var på ferde, hadde sjokolademusene stormet fram, naglet meg til bakken som Gulliver i Lilliput, presset munnen min opp med en jekkliknende gjenstand mens sjokolademusene en etter en begikk harakiri ved å stupe fra et møysommelig oppstablet stupebrett rett ned i min munn.

Der fikk jeg igjen for ikke å ta hensyn til Fjellvettreglene når jeg nå skulle begi meg opp i høyden. Kanskje kunne erfarne fjellfolk advart meg om dovremusens besynderlige oppførsel! Ved denne ukas innveiing kan det forøvrig tyde på at jeg har tatt lærdom av dette, og gravd meg ned i tide, for det er merkelig stillstand på vekta. Så ingen kilometer kjørt denne uka, jeg ligger i le og scanner veien for nye tegn til angrep. Hittil har jeg bare skuet en liten brownie som løp forbi som et lemen på vei mot stupet... Den viktigste fjellvettregelen, -det er aldri for sent å snu, har jeg bestemt meg for å ikke ta hensyn til, for over fjellet skal jeg!