Berkåk, -eller forbrytelser lønner seg ikke...

Etter forrige ukes kickoff på Min Store Styrkeprøve kunne jeg konstatere at jeg allerede hadde syklet til Soknedal. Denne uka har jeg ’syklet’ meg ned en halv kilo i vekt, noe som i henhold til mitt Eksellente Excelark kan oversettes til 17,34 km. Dette plasserer meg i Rennebu kommune, hvor jeg akkurat har passert Berkåk. Dette er hva jeg vet om Berkåk:Det er en lang oppoverbakke til Berkåk fra Soknedal, noe som sikkert kan forklare hvorfor det har gått ganske trått denne uka. Dette er hva jeg fant ut om stedet:

• Navnet Berkåk er avledet fra ’birk’ eller ’bjørk’ noe som betyr at man sikkert bør holde seg unna hvis man har pollenallergi, noe jeg heldigvis ikke har.
• Rennebu Næringsforening har 61 medlemmer.
• Rennebu Gammaldanslag hadde medlemsfest på lørdag; og
• Orkla Fellesforvaltning har gått inn for freding av hunnlaks fra 1 august.

Dette gjør Rennebu til en drømmekommune for danseglade hunnlaks med forretningsambisjoner.

Ellers kan det sies at Rennebu har en sentral plass i forhold til mitt første møte med alkoholens farer. Det hadde seg nemlig slik at jeg, i en alder av 9 år fikk oppleve en liten del av charterturismens gullalder (tidlig 80-tall) med mitt morderlige opphav. Vel ankommet i Syden ble vi kjent med noen hotellnaboer fra, ja nettopp, Rennebu. Som seg hør og bør når man er i Syden (iallefall da man reiste på det tidlige 80-tall) så er det obligatorisk å omgås med hotellnaboer som kommer fra samme land som en selv, og på den måten hadde det seg slik at opphavet og jeg havnet på besøk med ’någo attåt’ da lyset gikk, slik det ofte gjør i Sydenland.

I nettopp det øyeblikk hadde min mor nettopp avslått min innstendige appell for å få ytterligere et glass brus. Da det ble svart gikk min unge men beregnende hjerne umiddelbart over fra å furte over tapt brus til å koke opp en snedig plan. Hvis jeg kunne drikke opp skvetten i glasset mitt og fylle det på ny før de voksne fikk tent stearinlys eller strømmen kom tilbake ville ingen gjennomskue komplottet. Dette skulle bli min første leksjon i at forbrytelser ikke lønner seg, da jeg i bekmørket bikket ned nabogubbens konjakkglass i en eneste lang bånnski. Traumatisk som dette var kan jeg ikke la være å tenke på at Rennebu kanskje reddet meg fra en livslang forbryterkarriere. Hvem vet hvor jeg kunne vært i dag hvis jeg ikke hadde blitt satt på plass av en solid dose dårlig spansk konjakk! Så mens jeg passerer Rennebu Lensmannskontor i ti minusgrader på en tirsdag kan jeg gjøre det uten å være redd for at mitt ansikt lyser fra en etterlyst-plakat der inne.

Og med bare en ørliten bismak i munnen tråkker jeg videre sørover.